29. mai 2006


Gruvene på østsiden av Vettakollen

Det ligger flere gruver i Vettakollåsen, alle på østsiden. Det er tre navngitte gruver og flere steder navnløse skjerp.

Jerngruvene

Det er to jerngruver: Gaustad gruve og Riis skjerp. I tillegg er det en jerngruve øst for Sognsvann som heter Sogn gruve. Den er størst.

Første runde med gruvedrift ca 1540-1620 v. Konge og Kirke

Under Christian II (1502-32) var jakten på edle metaller og jern igang. Bisper og embetsmenn må ha fått ordre om å lete og å hjelpe tyske bergfolk som kongen hadde sent til Norge.

Kongen trengte kapital for å starte gruve - og det hadde kirken. Mariakirken eide området ved Vettakollen/Sognsvann (dette var rett før reformasjonen) og hadde penger. Prost til Mariakirken i Oslo: Morten Krabbe fikk i 1538 tillatelse fra kongen til å drive gruver og jernverk i områdene ved Sognsvann.

To år etter døde Krabbe og arvingene hans (! selv om det var Mariakirken som vel eide dette) solgte gruver og mutingstillatelse til Peder Hansson Litle som var lensherre på Akershus. Han var svigersønn til "fru Inger til Østeråt". Man tror også at han drev med steinbrudd (Nordmarkitt) ved Sogn gruve fordi han hadde ansvaret for vedlikehold av Akerhus festning.

Så gikk gruvene med vekslende eiere og lønnsomhet fram til ca. 1620 - ca 80 år. Trolig var det smelteovn ved Brekke i Maridalen som utvant jernet, ca 1550. Man kan vist se slagg fra smeltehytta nord for teknisk museum.

Jernmalmen kan også ha blitt levert til Bærum jernverk som startet rett etter 1600. Man var avhengig av en elv med ganske god vannføring for å kunne drive blåsebelger til jernverket. Sognsvannsbekken var ikke stor nok.

Det ble drevet i både Gaustad og Sogn gruve fra ca. 1540 - og dette skal være Norges første jerngruver. Omtrent samtidig i Hakadal, mens Bærum verk først kom i drift på 1600-tallet.

Ny aktivitet fra ca. 1798-1854 v. Peder Anker

"Neste kapittel" i driften av jerngruvene er knyttet til Peder Anker. Han var bror til Bernt Anker som hadde vannrett til Sognsvann m.m. fra 1788.

Gruvene ble da igjen drevet fra ca. 1798 til 1854, dvs 64 år.

Fra 1798 ble stollen drevet ut (fyrsetting - billigere en krutt, 2-7m pr mnd, totalt 70 m). Denne kan man i dag gå inn i - ta med lommelykt - og den er fredet for flaggermus som bor der.

Fra 1803 var det gruvedrift både her og ved Sogn, samt Riis skjerp v. Bånntjern. 2/3 gaustadmalm og 1/3 sognmalm var en god blanding.

Peder Anker hadde:

  • Bogstad gård (fra 1773),
  • Bærum verk (f. 1791),
  • 1791 laget masovn ved Fossum verk på Bogstad,
  • 1792-94 : lage masovn og stangjernhammer i Maridalen.
  • 1790-: Veibygging !

Peder Ankers veier:

Peder var Generalveiintendant fra 1789 med ansvar for rikets veinett : "Rikest veinett skulle bli slik at alle hovedveier ble kjøreveier og alle bygdeveier ble brukelige ridestier." Bøndene ble pålagt veivedlikehold.

For egen regning laget han vei mellom Bærum verk og Maridalen for kjøring av malm, jern, trelast og trekull.

Siste del av veien fra Bånntjern til Maridalen ble trolig laget etter 1811. Før dette ble malmen fraktet ned "Seniorløypa" og vestover til Bærum. Etter veien: til Maridalen og Hakadal.

På denne tiden var det to veier til Maridalen:

  • en elste: Ris-Løkka-Dammen-Kringså-Grinda ned til Maridalsveien som den fulgte til Brekke.
  • den yngre: over Bånntjern, Løkka, Nordre Sandås og forbi Svartkulp og nedre Blanksjø over Skjernemarka til Hammeren, anlagt og forbedret trolig fra 1800 og fram til 1836. Det var sti hele veien fra før.

Broder Bernt hadde kjøpt Hakadal Verk i 1798. Peder Anker la samtidig ned masovnene i Maridalen. Jernet til hammeren i Maridalen kom da fra Hakadal. Peder Anker kjøpte Hakadal av broren i 1820.

Siste kapittel

Gaustad Gruve ble til dels fylt igjen i 1967 av Gaustad gård som var redd for ansvaret hvis noen skulle ramle nedi...

Malmen er ikke drivverdig i dag.

Gaustad gruve

Gaustad gruve er den nederst av gruvene i åsen. Den er et stor hull i bakken, og så går den en 70 meter lang stoll sydøstover. Gruven er fylt igjen så stollen ender blind nede i jorden som er fylt i gruve-hullet.

Stollen ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. Den går gjennom akeritt som er en grå og kjedelig stein. Stollen er i dag reservat fro flaggermus.

Selve gruva, som ligger ovenfor stollen, ligger på overgangen mellom akeritt og Kambrosilur knollekalk. Det er skjedd "kontaktmetamorfose" når den eruptive dypbergarten akeritt ble dannet inntil kambrosilurlaget. Dette skjedde under stort trykk langt nede i jordskorpa.

Smeltemassen ga fra seg metallholdige gasser som samlet seg i kalksteinslag som den hadde metamorfosert til marmor. Skilte ut bl.a. kobber, bly og sink. Ikke drivverdige etter dagens målestokk.

Overgangen går som en linje fra Bånntjern til sydenden av Sognsvann og det finnes også et lite område øst for Sognsvann hvor Sogn gruve ligger. Sogn gruve er større enn denne, men drevet samtidig av samme personer.

Riis skjerp

Riis skjerp er bare en liten fordypning i terrenget. Det står et oppslag ved stien rett ved skjerpet som forteller om at her er Riis skjerp.

Riis skjerp er også en jerngruve. Her forsøkte Bærum verk v. Peder Anker å ta ut jernmalm i perioden 1798-1854. Første del av Ankerveien ble sannsynligvis anlagt fra dette stedet og til Bærum verk.

Her ved skjerpet er det veldig lett å se forskjell på jordsmonnet på knollekalk og syenitt. Står du på stien ved skiltet og ser mot Bånntjern vil du ha syenitt oppe til venstre og knollekalk til høyre. Til venstre er det lyng og lyng og lyng. Til høyre er det blåveis, gress og mange andre planter - lite lyng.

Kobbergruva Vettakollen skjerp

Dette er ikke en jerngruve, men en kobbergruve drevet på andre tidspunkter og av andre folk. Den var en del av "Det Gotthalfske Kobberverk" og kom i drift i 1704. Den lå uvirksom i 1717. Det Gotthalfske Kobberverk drev mest i Lillomarka.

Også prøvedrift i 1906.

Den er 15m dyp. Det er også jernmalm her - sjekk med kompasset...

Man finner også rester etter hestevandring og steintipper.

Det sies at det er følgende mineraler her: Magnetitt (jernmalm), kobberkis, litt svovelkis, sinkblende, blyglans, bornitt (broket kobber), malakitt og kobberlasur (både som belegg og i vakre, grønne og blå krystaller), granat (brune og honningfargede krystaller av andraditt og grossular), mikroskopiske blå flusspat. Kalkspaten er ganske ren, og har gode spalteflater.