29. mai 2006


Beboelse og eierforhold i Sognsvannsområdet


Hvor lenge har det vært noen som "eier" dette området ?

Det er to vedlig gamle gårder i området: Sogn gård fra ca. 800 f.v.t. og Gaustad fra 800-1050.

Seinere kom Haugerud fra ca. 1050-1350. Haugerud var ødegård på 1400-tallet.

Først stormenn og så kirken

Fra 1000-årsskiftet: eiendomsforholdene stort sett samlet på noen få stormenn, høvdinger og lendmenn. Bøndene var stort sett leilendinger.

Etter kristningen av landet samlet kirkene, klostrene og bispene mer og mer eiendom. I området Sogn var Mariakirken og Mariaklosteret på Hovedøya de store jordeierne.

Avfolkning

"Kriser" på 1300-tallet:

  • 1332: Oslo brenner,
  • 1349-50: svartedauden,
  • 1359-60 barnedøden,
  • 1371: drepsotten,
  • 1379 og 1391-92 kopper.

Alt dette første til avfolkning og nedleggelse av bruk, tilgroing. Tilbake til gårdsdrift på samme måte som i sagatiden... Alt ble satt tilbake !

Utover 1500-tallet: befolkningsøkning, press på jorda, ny aktivitet ! Husmenn kommer til og gårdsdriften utvides.

Kongen og så embedsmenn

Reformasjonen i 1536: Kongen overtok gårdene fra kirken.

Krigsgjeld tvang kongen til å selge utover på 1600-tallet. I Aker var det rike osloborgere og danske embetsmenn som plasserte pengene sine i gårdene rund byen og hadde leilendinger til å drive dem for seg.

Mot slutten av 1600-tallet: eiere bosetter seg på gårdene. En av de siste var John Brandt som bosatte seg på Haugerud 1835. Denne gården har vært eid av han etterkommere helt siden den tid, for ca. 5 år siden døde siste "brandt-beboer". Nå er gården omgjort til leiligheter av "Titten Brandt-Kjeldsen Gjerpekjønn"...

John Brandt dev også teglverk ved Sognsvannsbekken på de rike leir-avsettningene i området fra siste istid. Han har bl.a. levert teglstein til Gaustad sykehus, og der også tegleverk ved Bislett.

I dag driver Kongsgården jordene og Statsskog skogen.

Dampsag

Ved sydenden av Sognsvann har det vært dampsag med 12-14 mann i arbeid på 1800-tallet. Det har også vært dampsag lenger opp på vestside - der den store bekken kommer ned - "Pina" og "Pinabekken".

Oppdemming av Sognsvann:

Sognsvann var ca. 2 meter lavere før oppdemming.

Når ble Sognsvann demmet opp først? Trolig ca. noe etter 1540 når oppgangssaga ble innført. Oppdemningen nevnes i rettsforlik fra 1754 og da kommer det fram at dammen er laget for å sikre vann til sagbruket - som man ikke vet hvor lå. Det skal ha vært flere sager langs Sognsvannselva.

Huset "Dammen"

"Dammen" er det røde huset som ligger bak kiosken rett etter bommen på Sognsvann.

Dette er et bolighus, Oslos elste bebodde hus fra ca. 1802. Bygget 1802 nede ved vannet, flyttet hit. "Stigstuen" er et annet navn. Bygget av Bernt eller Peder Anker. Det er en tro kopi av en bolig deres fetter Carsten bygget i 1798. John Collet på Ullevål har senere eiet den (fra 1794).

Har vært skysstasjon.

Sognsvann som vannkilde for Oslo

Den første som tok vann var Bernt Anker som bl.a. trengte vann til Frogner hvor Anker drev stort. I 1788 overtok han vannrettighetene til Sognsvannselva, Sognsvann, Åklungselven og Åklungene (store og lille).

Fra 1907 overtok Oslo kommune vannrettighetene og året etter tilhørte all grunn som støter til vannet kommunen. Alle på plassene rundt måtte flytte og demningene i Svartkulp og Åklungene ble laget større.

Det har vært flere runder med damhevinger.

Betongplata før brygga: Fundament for vanninntakshus : siler/rister i første etasje og rom med kjøkken og veranda ut mot vannet i anden etasje for inspektøren. Vannrøret går ut rett sydover.

Ved sydenden av Sognsvann tok man drikkevann for Oslo fram til 1967.