29. mai 2006


Tur som fører deg forbi
Geologi, Industri og Botanikk på
Østsiden av Vettakollen

På denne turen vil du få se Kambrosilursk knollekalk, Akeritt/Nordmarkitt, gruver, morener, flyttsteiner, jettegryter og mange andre ting.

Start: Parkeringsplassen

Sognsvann var en del av en fjord med saltvann. Det er sandavsetninger rund om kring og folk har funnes blåskjell etc. bl.a. her ved parkeringsplassen på Sognsvann. Plassen ved parkeringen heter Sandås - andre nedlagte plasser: Sandbråten og Sandbakken.

Se opp mot Riksarkivet og tenk deg at her har det stått hav 10 meter høyere enn inngangen.

Strandsonen gikk på ca. 214 m.o.h dvs. at inngangen til Riksarkivet lå ca. 10 m under vann.

Gå til det sørøstre hjørnet av Sognsvann.

Her ser du morener. Det ligger en som danner haugen opp mot Idrettshøyskolen og som det går en vei på. Så ligger det en nærmere vannet og lenger vest. Det ligger også en større morene ca. 800 meter lenger sør, men den ser du ikke fra der du står nå. Denne morenen finner man (spor av) bortover "hele åsen". Den demmer opp Bogstadvanet og Maridalsvannet.

Sognsvannsbekken som starter ved demningen, graver seg gjennom alle disse morenene.

Ser du på berget nede ved Sognsvann ser du merker etter isskuringen. Isen gikk fra nord mot syd. Isen smeltet på nordsiden pga presset (vann under trykk smelter ved lavere temp. enn 0) og frøs igjen på sydsiden. Når vannet frøs på sydsiden rev den med seg stein. Du kan se at berget er glatt(ere) på nordsiden og mer opprevet på sørsiden.

Sognsvann var ca. 2 meter lavere før oppdemming. Sognsvann be første gang demmet opp noe etter 1540 når oppgangssaga ble innført. Oppdemningen nevnes i rettsforlik fra 1754 og da kommer det fram at dammen er laget for å sikre vann til sagbruket - som man ikke vet hvor lå. Det skal ha vært flere sager langs Sognsvannselva.

Huset "Dammen"

Dammen er det røde huset bak kiosken rett ved bommen. Gå opp dit.

Dette er et bolighus, Oslos elste bebodde hus fra ca. 1802. Bygget 1802 nede ved vannet, flyttet hit. "Stigstuen" er et annet navn. Bygget av Bernt eller Peder Anker (ler mer om dem på siden om gruvene). Dette er en tro kopi av en bolig som deres fetter Carsten bygget i 1798. John Collet på Ullevål har senere eiet den (fra 1794).

Har vært skysstasjon.

Følg veien nedover og vestover:

Du går nå på en morene og følger Ankerveien.

Gå over brua over Sognsvannsbekken og ta til høyre etter brua og stien over til haugen i sydenden av Sognsvann.

Du står nå på toppen av en av morenene! Se hvor rund og fin den lille åsen er.

Se ned mot brygga eller gå dit ned.

Ved brygga tok man drikkevann for Oslo fram til 1967. Første som tok vann var Bernt Anker som bl.a. trengte vann til Frogner hvor Anker drev stort. I 1788 overtok han vannrettighetene til Sognsvannselva, Sognsvann, Åklungselven og Åklungene (store og lille).

Fra 1907 overtok Oslo kommune vannrettighetene og året etter tilhørte all grunn som støter til vannet kommunen. Alle på plassene rundt måtte flytte og demningene i Svartkulp og Åklungene ble laget større.

Betongplata før brygga: Fundament for vanninntakshus : siler/rister i første etasje og rom med kjøkken og veranda ut mot vannet i anden etasje for inspektøren. Vannrøret går ut rett sydover.

Går så til Løkka gård som ligger rett sør for Sognsvann.

Sand og leire fra havets bunn:

Merk deg de fine jordene sydover. Her er mye fin sandjord - og LEIRE ! Leira var grunnlag for teglverk noen hundre meter nedover Sognsvannsbekken. Det var det John Brandt som drev på 1800-tallet. Han hadde også teglverk på Bislet. Leverte tegl til Vestre Aker kirke og Gaustad asyl ca 1856. John Brandt eide og bodde på Haugerud gård fra 1835.

Jordene sørover tilhørte Haugerud gård, som er fra en gang mellom 1050 og 1350. Gården har vært eid av konger og kirken og så ble den kjøpt av John Brandt i 1835. Den har vært eid av hans etterkommere helt siden den tid, for ca. 5 år siden døde siste "brandt-beboer". Nå er gården omgjort til leiligheter av "Titten Brandt-Kjeldsen Gjerpekjønn"...

Jordene ble indratt etter krigen og ble drevet av Gaustad gård. Gaustad gård ble nedlagt når rikshospitalet ble bygget. I dag driver Kongsgården jordene og Statsskog skogen.

Ser du sørover så går det pent oppoverbakke - og det er den store morenen som gikk/går langs hele åsen.

Her ved Løkka gård har det vært dampsag med 12-14 mann i arbeid på 1800-tallet. Det har også vært dampsag lenger opp på vestside - der den store bekken kommer ned - "Pina" og "Pinabekken".

Vi går Ankervien et stykke videre

Fortsett videre veien sørover og ta stor sti (nesten vei) opp til høyre. Dette er Ankerveien anlagt mellom 1800 og 1836.

Langs veien vil du se steiner og berg som stikker ut her og der. Legg merke til hvordan de ser ut. Det er stort sett "knollekalk" som lett brekker opp. Den er ganske mørk og noen ganger ser man tydelig "lyse knoller" mellom de mørke lagene.

Vi går til stollen ved Gaustad gruve.

Litt oppe i bakken etter at vi har tatt av veien går det en tydelig sti opp til høyre. Det er stien inn til stollen ved Gaustad gruve.

Vel framme står vi på akeritt - grå stein, ingen malm, uten kalk, kjedelig...

Dette er en stoll, en relativt ny konstruksjon fra 1800-tallet. Den ble andlagt for å drenere gruva og føre ut malm. Den er ca. 70 m lang og du kan gå innover. Drevet ut med fyrsetting, noe man ser på formen på taket.

Det er reservat for flaggermus. Enkelte tider på året kan man finne dem hengende her inne, så vær forsiktig og far varsomt!

Går opp til selve gruva.

Følg sti på høyre side som går nesten rett opp i skråningen. Du kommer til et stort "krater" på høyre hånd. Det er gruva slik den framstår nå etter at Gaustad sykehus fylte den igjen i 1967.

Det ble drevet gruvedrift her fra ca. 1540 til 1620 - og dette skal være en av Norges første jerngruver. Gruvene ble da igjen drevet fra ca. 1798 til 1854 -dvs 64.

Nå er vi på overgangen mellom akeritt og Kambrosilur knollekalk og det er skjedd "kontaktmetamorfose" når den eruptive dypbergarten akeritt ble dannet inntil kambrosilurlaget. Overgangen går fra Bånntjern til sydenden av Sognsvann og det finnes også et lite område øst for Sognsvann hvor Sogn gruve ligger, større en denne, men drevet samtidig.

Smeltemassen ga fra seg metallholdige gasser som samlet seg i kalksteinslag som den hadde metamorfosert til marmor. Skilte ut bl.a. kobber, bly og sink. Ikke drivverdige etter dagens målestokk.

Les mer om geologi og om gruvene på egne web-sider - se menyen til venstre.

Den marine grense:

"Den marine grense" er høyest i Norge i Vettakollåsen, på ca 214 moh. Det vil si at dette er det høyeste punkt i Norge hvor det har ligget hav en gang i tiden.

Når vi går videre oppover fra Gaustad gruve ser vi at det blir flere blankskurte steinknauser enn vi ser nedenfor. Det er også skrinnere jord og dermed kjedeligere botanikk. Mer furu enn lenger ned, fordi furu har overtaket på gran der det er dårlig jordsmonn. Mye lyng.

Nedenfor er det frodige områdene med ulike urter, bl.a. tyrihjelm, akkeleier og orkideen breiflangre. Du finner blåveis på nedsiden, men IKKE på oversiden av skillet!

Når man går tur på høsten er det rikere soppflora på nedsiden enn oversiden, dvs at man kan finne like mange sopp på oversiden, men man finner ikke så mange forskjellige arter.

Har du lyst kan du jo svinse litt fram og tilbake å se om du kan se omtrent hvor grensa går. Har du høydemåler kan du forsøke å finne 214 moh. Dette makspunktet skal ligge et eller annet sted i nærheten her.

Så går vi til Vettakollen skjerp

Det er ingen "rett fra / direkte" sti fra Gaustad gruve til Vettakollen skjerp - men rimelig grei "bushing" rett nordover, over en bekkekløft og opp en bratt li. Gruva ser du lett. Det er et rustent, delvis ødelagt nettinggjerde rundt gruva. Det ligger steinhauger/ras/tipper på østsiden. Kommer du opp på steinkoller med furu er du gått forbi gruva og havnet på akeritt-stein :-) Her oppe er det en større sti som fører til gruva.

Dette er ikke en jerngruve, men en kobbergruve drevet på andre tidspunkter og av andre folk. Den var en del av "Det Gotthalfske Kobberverk" og kom i drift i 1704. Den lå uvirksom i 1717. Det Gotthalfske Kobberverk drev mest i Lillomarka.

Også prøvedrift i 1906.

Den er 15m dyp. Det er også jernmalm her - sjekk med kompasset.

Det sies at det er følgende mineraler her: Magnetitt (jernmalm), kobberkis, litt svovelkis, sinkblende, blyglans, bornitt (broket kobber), malakitt og kobberlasur (både som belegg og i vakre, grønne og blå krystaller), granat (brune og honningfargede krystaller av andraditt og grossular), mikroskopiske blå flusspat. Kalkspaten er ganske ren, og har gode spalteflater.

Se etter hestevandring (flatt område) og steintipper. Det ligger også steinmur-rester etter et hus. Det ligger i mørk granskog rett under en liten skrent nærmere Bånntjern.

Så går vi til Bånntjern

Følg mot venstre/vest, hold høyden eller litt høyere og du kommer over:

Kalksteinssone / marmor:

Det går en kalksteinssone fra østenden av Bånntjern i samme lengderetning som Bånntjern, dvs i retning mot kobbergruva. Den krysser flyttsteinsbeltet (se mer om flyttstein under).

Kalksteinssonen er en ca. 1-2 m bred kalksteinssone som ligger lavere en resten pga mer erosjon. Striper av hardere bergarter går på tvers og lager broer. Du følger da marmorlaget vestover. Det er groper, hull, jettegryte og grøfter etter forvitring, såkalt karst-tereng.

Se etter en stor jettegryte som er delvis gjemt bak en gran. Det er store flyttblokker rett sør for den.

Nærmere Bånntjern forsvinner en bekk under jorden ca 80 meter. Den kommer opp litt før den renner ut i Bånntjern.

Flyttstein:

Det går et langt flyttsteinsbelte på ca 900 m langs åskanten. Ett til fra nordenden og litt øst som går langt innover i samme retning nordover. Her var kanten av isbreen eller en elv under breen som la fra seg løse steiner. Bare de store er blitt liggende igjen. De mindre er skylt bort.

Hvis du går litt ovenfor gruva teffer du en sti hvor det er flyttblokker. Du treffer dem også hvis du går vestover og følger "karst-terenget"..

Bånntjern

Bånntjern skal vist være utrolig dypt. Det er en fin liten foss midt på den bratte nordveggen. Det går en sti helt rundt vannet. Dette er et yndet badested og det er flere picknikbord rundt vannet.

Tar man stien i øst-enden og runder rundt en liten kolle treffer man på et lite overheng. Her trener klatrere. Det er fint å trene her ettersom det bare er 1-2 meter ned til bakken...

Riis skjerp

Den store stien som går på den falte siden av Bånntjern er Ankervien som vi forlot da vi tok opp stien til stollen. Følger du Ankerveien videre mot vest kommer du til et stort løypekryss. Ta stor sti ned til høyre og i "dumpa" vil du finne et skilt på en gran som forteller at hullet på andre siden av grana er Riis Skjerp.

Riis skjerp er også en jerngruve. Her forsøkte Bærum verk v. Peder Anker å ta ut jernmalm i perioden 1798-1854. Første del av Ankerveien ble sannsynligvis anlagt fra dette stedet og til Bærum verk.

Vettakollen

Så er det bare å gjøre seg klar for oppstigning. Les skiltet og snu deg så 180 grader og ta den store stien oppover! og oppover og oppover. Du skal til 419 moh. Da kan du nyte en flott utsikt over Oslo - den beste?

På vei oppover er det ikke vanskelig å se at man er over den marine grense. Her er det mye stein, og lite jord.

Navnet Vettakollen kommer av det gamle ordet vete som betyr varde. For mer enn 1000 år siden ble det bygget varder her av ved og tømmer som kunne brennes for å varsle om krigsfare.

Videre innover fra Vettakollen

Går du videre innover Vettakollen kommer du til en stor myr som heter Fuglemyra. Her er det orreleik om våren og det er funnet rester av gammel bosetning fra den gang det var et mildere klima i Norge.

Du kommer så opp til Rishøgda og Frønsvoldstråkka. Her kan du velge mange veier og retninger. Et alternativ er å ta den fuktige stien/løypa til høyre fra der du kommer fra Vettakollen. Da går du ned "Måneskinsløypa" og kommer ut ved Sognsvann.